Bedriften min trenger nye nettsider. Det er mange som kan hjelpe meg, men hvorfor må jeg som kunde ta all risiko i prosjektet?

(Intervjuet er gjort av Ivar Ole Hansen, Backwriter)

«De nye nettsidene var flotte de, men sluttregningen var nesten det dobbelte av den prisen vi fikk før prosjektet startet.»
–Maria Mørset, daglig leder for Lunsjkollektivet


Slik opplever dessverre veldig mange bedriftsledere at prosessen med å lage nye nettsider til bedriften ender opp. Spørsmålet er hvorfor det blir slik, og ikke minst – er det ikke mulig å unngå slike kjedelige situasjoner?

For å finne ut mer om dette har vi snakket med Brage Brenna Lund i web- og designbyrået Cure. Et selskap som vi vet tenker litt annerledes omkring dette.

–Grunnleggende så må vi ta stilling til hvem som egentlig har kompetanse til å vite hva som må inkluderes i et slikt prosjekt, sier Brage.

Slik det fungerer i dag, er det jo kunden som sitter med all risiko. Han eller hun må selv tenke over hvilke funksjonalitet, og hvilke sider og undersider man trenger. Og ikke minst, hvilke tekniske muligheter og begrensinger som finnes. Glemmer man noe, da kommer designbyrået løpende med en endringsordre. Og tusenlappene begynner å rulle.

–Dette har vi gjort noe med, fortsetter Brage. Det er jo faktisk oss i designbyrået, og ikke kunden som er ekspert på å lage nettsider.

Cure tar derfor hele risikoen i prosjektet. Selv om kunden har glemt å ta med noe, inkluderes dette i de faste pakkeløsningene uten at det blir noe dyrere. Våre priser er faste, det er aldri noe som kommer i tillegg. Og ikke nok med det, navnet Cure er her av en grunn og det er fordi byrået tilbyr «No-Cure-No-Pay». Det vil si at om kunden ikke 100% fornøyd, så betaler de heller ikke noe.

Men er ikke dette en stor sjanse å ta for byrået?, spør vi Brage.

–Folk flest er gode og skikkelige mennesker. Vi tror ikke at noen spekulerer i dette. Og det er jo slik at det er vi som er eksperter og bør vite dette, ikke kunden avrunder han.

Nå lurer vi på hva kundene synes om dette, og derfor ringer vi tilbake til Maria i Lunsjkollektivet.  

–Tuller du?, sier hun. Fast pris uansett? Det er ikke noe å lure på, dette er jo en drøm for meg som kunde.